Under den store tørken i Norge og over hele verden sommeren 2018, satt jeg og så på videoer om hvordan Israel har løst sine vannproblemer. De lager saltvann om til ferskvann og har bygd et nettverk av vanningsystemer over hele landet. Dette lille ørkenlandet produserer nok vann til seg selv og kan i tillegg eksportere vann til sine naboer for 20 milliarder kroner per år.
Et av de fem store avsaltingsanleggene i Sorek produserer mer enn 0,6 million m3 vann per dag. Til sammen produserer disse 5 anleggene
mer enn 2 millioner m3 ferskvann pr. dag. (Tenk deg et stort basseng på L=1000m x B=1000m x H=2m)

Norge har nok vann.
En måned før tørken så vi store oversvømmelser i Mjøsa og i Glomma, men vi lot vannet renne rett ut i sjøen.
Ingen kunne forutse denne tørken, men nå vet vi at det kan skje igjen, kanskje allerede neste sommer og i årene framover.
Sommeren 2018 har vist oss at vi bør ta vare på vannet og sikre oss mot fremtidige tørkekatastrofer, matmangel og skogbranner.

Under ser du noen bilder, der jeg har tegnet endel store vannledninger som bøndene kan koble sine vanningsanlegg inn på. Tanken er at bøndene går sammen og fortetter dette vann-nettet og at ingen jorder bør ligge lenger enn 2 - 3 km fra rørgatene.
De lyseblå og gule er vann fra Mjøsa, de blå er vann fra Glomma,de orange er fra Storsjø   de grønne fra Randsfjorden og den lilla fra Tyrifjorden.
Til høyre ser du et enkelt database uttrekk med lengder på de forskjellige linjene og polylinjene (vannrørene).

Min usikre konklusjon: For å sikre Norges viktigste landbruksområder mot nye tørkekatastrofer, kan man bygge ut et vanningsnettverk, legge 710 km med store vannrør og etterhvert fortette dette nettet.
Det er enkelt å regne ut dimensjon og beregne hvor mye vann som skal flyte i disse rørene.
Jeg har ikke tatt meg tid til å dimensjonere dette selv, men jeg har diskutert muligheten med en annen ingeniør, og vi ble enige om å tippe en prislapp på 10 tusen kr. per meter for rør inklusiv arbeid, graving og arealerverv.
Altså 710 km > 710.000 m x 10.000 kr > 7.1 milliarder kr.

Tåler Norge og Europa en tilsvarende tørke som den vi så i 2018? Vil en ny tørke føre til matmangel i Norge og Europa?
Vil utgiftene til en storsatsing på vanningsanlegg kunne forsvares ved at det blir mer lønnsomt og kan gi bøndene større avlinger?
Hei NVE, jeg kan gjerne bidra med det jeg kan, hvis det er ønskelig.

Nå, under krigen i Ukaraina, snakker mange om en kommende matmangel i Afrika, og da blir det flaut hvis vårt rike land skal konkurrere med disse fattige landene og kjøpe opp deres mat. Nå er det på tide å støtte de norske bøndene før det kan bli for sent.

Mvh. Kai Sannes, Langesund, tlf. 412 40 195
700 km ledning
á 10 milloner/km. (= 10.000 kr/m)
7 milliarder kroner.
Norges viktigste landbruksområder
Mens verden tørker, produerer Israel mer vann enn noen sinne, og de deler teknologien gratis med alle, også med sin verste fiende Iran.
De siste tiårene har Israel bygd 5 store avsaltingsanlegg. Et av dem ligger i Sorek og er verdens største. Sorek alene produserer 26.000 m3 per time og gir vann til 3.5 millioner innbyggere, mens de andre fire anleggene ligger tett bak.
Etter 70 år med vannmangel og god innovasjon kunne Israel i allerede i 2013 eksportere vann for 20 milliarder kroner.
I tillegg renser og gjennbruker Israel 90 prosent av alt spillvannet og vanningssystemene med dryppteknologi sparer bøndene for mer en 70 prosent.
Israel er blitt en velsignelse for verden, og profetiene i Bibelen stemmer.
I årene framover vil Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia trolig oppleve så store tørker at hundrevis av millioner vil emigrer til Europa og andre steder, skriver forfatteren, og legger til at problemet enkelt kan forhindres ved å følge Israels eksempel på bruk av vann.
Teknologien og erfaringen ligger der og det er opp til de forskjellige lands ledere om de vil bruke den eller om de kun vil klage på global oppvarming.

Se informasjon om Sorek Desalination Plant
The world’s largest and most advances SWRO desalination plant.

Capacity: 624,000 m³/day (26,000 m³/hour)
Technology:Reverse Osmosis (RO)
Project Type: Build-Operate-Transfer (BOT)
Location: Sorek, Israel
Footprint: 100,000 m² (10 ha)
Commission Date: 2013


Hvis verden og FN slutter å hate Israel og heller bruker sin energi på en god måte, kan de sammen med Israel lage tusenvis av slike anlegg og dyrket opp Sahara.
Dette vil gi verden vann og mat og samtidig fange CO2.
KS.

Se til Israel

Kløfta ligger i sentrum av norges viktigste landbrukområder.

Tabellen viser nedbør og temperatur de siste tiårene.
Kløfta har hatt betydelig nedbør, gjennomsnittlig 804 mm pr. år eller 67mm pr. mnd.

Var sommeren 2018 et forvarsel på hva vi har i vente?
Juni og juli kom det 0 mm nedbør.
Hva med 2019 og de neste 10 årene?

Vil det være økonomisk forsvarlig å bygge ut sikkerhets vannnett og vil et slikt nett kunne øke produksjon og avlinger selv om vi ikke får tørke?

1: Vil det være økonomisk forsvarlig å bygge ut et sikkerhets vannnett, og vil et slikt nettverk kunne øke produksjon og avlinger selv om vi ikke får tørke?

2: Hva er det optimale vannbehov for å få best mulig avling?
Er det 50mm per. mnd eller 100 mm per. mnd.?

3: Hvordan kan man best fordele vanningen over tid?

4: Kan vi i dag styre og optimalisere vannmengder på de forskjellige planter med avansert datateknologi slik de gjør i Israel?
Hvor mye vann trengs i dette område pr. måned for å få optimal avling ?
Er det 50, 75 eller 100 mm eller noe helt annet?

Hvis en tenker at 100 mm vil være det mest optimale, i en situasjon der vi har mye sol og god varme og ingen nedbør, så vil dette tilsvare 80 millioner m3 vann pr. mnd.

La oss tenke oss en ekstrem tørke der Glomma og Vorma er nesten helt tørre.  Da vil det være nærliggende å hente vann fra Mjøsa. Mjøsas areal er 365 km2 = 365.000.000 m2.
En vil da trenge
80 mill m3 / 365 mill m2 = 0,22 m = 22 cm av Mjøsas areal.

Hvis en også vil vanne alle arealene rundt nordre del av Mjøsa kan en legge til 18 cm av Mjøsas areal.

Vil Mjøsa tåle å redusere vannstanden med 22+18 = 40 cm?
Vel, i min uvitenhet kan ikke jeg forstå at det vil ha noen betydning i den store sammenheng.
Her trengs eksperter fra NVE eller andre.
Mange snakker om at grunnvannet synker, men har 40 cm noen betydning fra eller til på grunnvannet.
Vil ikke det eventuelt komme tilbake til normalen senere?

Ja, hvis man bygger demning ved Minnesund.
Under streken ser du mange bilder, mange fakta og mange ubesvarte spørsmål som noen kan finne ut av.
Tørken 2018 startet bare en måned etter de store oversvømmelsene som vi så i Glomma og i Mjøsa. Kan vi vente flere slike tørker og kan vi gjøre noe med det?


Kan vi sikre oss
mot tørke i
Norges viktigste landbruksområder?

Kan 71 mil med vannledninger bidra til økt produksjon?

Hva vil et rør koste per meter?
Hvilken diameter og godstykkelse og hvilke materiale er anbefalt og mest økonimisk?
Noen tanker jeg bare må dele.
Denne artikkelen bør du lese.
Tegnet og kalkulert med TurboCAD
DAKnor as
Kai Sannes
2018
Sahara har vært grønn og frodig med et yrende dyreliv 260 ganger i løpet av de siste 8 millioner årene, eller tilsvarende sykluser på 30.000 år. For bare 5000 år siden var Sahara frodig og grønt, og hvis områdene hadde vært slik i dag kunne man dyrket det opp og brødfø 13 milliarder mennesker.

Den engelske regjering finansierte den største grunnvannsundersøkelsen som noen gang er gjort over hele Afrika, og forskere sier at det notorisk tørre kontinentet Afrika ligger på et stort reservoar med grunnvann.

De hevder at det totale volumet av vann i akviferer under jorden er 100 ganger mengden som finnes på overflaten.

Teamet har laget det mest detaljerte kartet til nå over omfanget og potensialet til denne skjulte ressursen."

Etter å ha lest denne artikkelen og sett på hvordan Israel lager kunstig ferskvann, så tror jeg det burde være mulig å gjøre store deler av Sahara grønt igjen. 

Ved å bygge store avsaltingsanlegg langs Afrikas kysteer og legge store vannrør inn i landene,  slik som vi ser i Israel og i Saudi Arabia, samtidig med at man borer og utnytter deler av dette grunnvannet.

Det ville selvfølgelig koste mange trillioner dollar, men det er trolig verdt, siden man da kan unngå hundrevis av millioner med framtidige miljøflyktninger. 

Disse avsaltingsanleggene med omvendt osmose (det som kalles RO anlegg) forbruker veldig mye strøm, men det er ikke lenger et problem med hvis man bruker de nye små sikre fjerde generasjons atomkraftanlegg som professor Jan Emblemsvåg snakker om.

I fremtiden vil en kanskje også kunne benytte nye generasjoner med solcellepaneler med mye bedre utnyttelsesgrad, som vil koste 1/15 dels av dagens kostnader. (Solar 3,0)
Glem vindkraft.

VANN og BRØD.
Kai Sannes, Langesund, Telefon 412 40 195